Forside Kite Ekstremsport Mat & Oppskrifter Trening Turer Mine Mål Mine Linker Sponsorer

Kategori: Blogg

11 år har gått, endelig tilbake med kiten Her noen bilder fra første turen :)

Publisert: 18.12.2016 @ 13:59 Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Av en eller annen grunn så var jeg faktisk litt nervøs for hvordan det ville bli å kite igjen. Litt av usikkerheten var selvsagt begrunnet med at foten kun har fått grodd i 3 uker etter bruddet. 

Jeg valgte å tape så godt jeg kunne for å få det så stabilt som mulig.



Vi kom oss opp på Skiftesjøen "Hardangervidda" og kiten skulle rigges. Det var merkverdig lite vind med kun noen få kiter i luften. Vi rigget opp og ventet pent, en god gammel kjenning dukket opp, Sigve Botnen.


Etter litt lett og ledig prat med kiten på bakken begynte så smått luften å røre på seg :)

Gud som jeg har savnet disse omgivelsene.




Bare det å gjøre noen små svev og ligge på skjær gav så utrolig følelse i kroppen. Hvorfor har jeg egentlig stoppet med dette?


Gleder meg til neste kitedag :) Dette blir det mye av i vinter. 
 
Følg meg gjerne på disse kanalene. Trykk på de blå feltene
 

 


 


Film behind the scene *isbad-photoshoot*

Publisert: 12.12.2016 @ 15:08 Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Da er min aller første film endelig premiere. Det hele startet når vi i Team Show U bestemt oss for å kjøre en ukentlig challange.

Ukens utfordring var å kjøre en kulest "One-arm-handstand-freeze". Siden jeg har et brudd i foten, valgte jeg å fokusere maks på freeze.

Det å stå på en hånd er i utgangspunktet kranglete nok, med tanken på at jeg kunne slå opp bruddet ønsket jeg å kjøre en noe rolig variant. Klart det var ideer på banen som i en stolheis, i mønet på et hustak etc. Flaksen skulle ha det til at plussgradene hadde ankommet Hemsedal, da måtte det finnes en åpning i elven. Her kunne jeg jo få til frysedelen greit :) Håkon, min samboer og fotograf tente på ideen om å kjøre et splitfoto med halve kroppen under og halve over vann. 

Det krever selvsagt en god lokasjon med plenty av lys, dessverre var det ikke lett å finne. Jeg kjørte fra spot til spot for å finne et sted med rett dybde, etter et par timer fant jeg et sted som kunne fungere. Mørkt, litt grunt, men hadde ingen flere alternativ hvor det var rolig nok vann. 

Dagen etter kom Håkon opp og vi var klare for shoot. Se filmen av det her:


Det å redusere en film fra nesten 40 minutter film på 2 dager.Til under 2 minutter var greit kranglete, har mye å lære når det kommer til redigering.Totalt har jeg sikkert brukt 20 timer på filmen og noen timer på lokasjon og shoot. Så mye arbeid ligger faktisk bak et slikt bilde og en video. Setter selvsagt utrolig pris på de som gidder å like eller komme med en tilbakemelding, det er jo derfor jeg legger ned så mye tid i dette. 

Her er bilde 

BN4xloGD1HJ´
Det var dessverre litt for dårlig lys og mye groms i vannet. Heldigvis handler det om læring :) 
 
Dette er bare starten, forhåpentligvis så blir det fett etterhvert. Gleder meg stort til å lage filmer fra snowboard og kiting.
Et lite bilde til fra badingen.
Følg gjerne

Youtubekanal

Instagram

Facebookside

 

 

 


Hva surrer man med når man er skadet?

Publisert: 08.12.2016 @ 21:23 Kategori: Trening Kommentarer: 0

I helgen bestemte jeg meg for å teste brettet på beina, dette til tros for at det var en uke siden jeg fikk et brudd i foten.

Jeg var nok letter motivert siden et par gode kompiser fra Østlandet kom opp. Da har man jo lyst til å joine litt lek i bakken. Hevelsen hadde gått ned og med en liten tapebit rundt tre tær så burde det bli stabilt nok. Det var i hvert fall tanken. Noen rolige svinger ble gjennomført, det gikk jo sånn passe. Forholdene var greit under middels, plenty med is og alt pudderet som var der for en uke siden, hadde smeltet.
Vi bestemte oss for å å kjøre litt jegercoco i bunnen av bakken. Mens jeg satt der så tenkte jeg: den tapen har sikkert røket, for jeg kjente hvordan tærne spriket. Påfølgende tur så kjente jeg hvor mye bevegelse det var. Det var var ikke nevneverdig behagelig og jeg sa i fra til gutta at jeg avslutter etter denne turen. De var i grunn gira på det samme. Is er jo for skøyter, ikke snowboard. En rolig afterski på Skistua og Stavkroa fristet atskillig mer. Om den ble rolig eller ikke, det vet kun de som var der.....

Jeg har innsett at jeg må ta det med ro en uke eller to til. Hva skal man da ta seg til?

Styrketrening kan man selvsagt gjøre selv om man er litt vondt i foten. Min oppgave her oppe er å kjøre opp Håkons styrke, mens han skal lære meg topptur og de nyeste stilene innen kiting. Uken har startet godt på området og vi har gjennomført den treningen vi har planlagt. Styrketrening er viktig uansett hvilken sport man utfører.

Dette er Håkon: Et ivrig friluftsmenneske med foto som yrke.

 
Når man ikke kan henge i fjellet halve dagen blir det selvsagt noen overflødige timer i døgnet. Heldigvis har jeg mye informasjon som skal inn i topplokket for å nærme meg målet. 

Mandag la vi inn opptrening med skredsøker, jeg vandret rundt i sikksakk på nabotomten. Heldigvis fant jeg søkeren hver gang.

Kunnskap og sikkerhet i fjellet er noe jeg verdsetter høyt, så jeg er villig til å tilegne meg denne kunnskapen med de timene som trengs. At jeg er så heldig å bo med mennesker som innehar en høy kunnskap og i tillegg er villige til å bruke av sin tid til å videre føre denne til meg. Ja det setter jeg umåtelig pris på. Da skulle det bare mangle at jeg gjengjelder tjenesten med min kunnskap. Jeg merker jo på Håkon at han gleder seg stort til å plage meg oppover fjellsidene, det må dessverre la vente litt på seg. Personlig så elsker jeg å trene motiverte mennesker, som trener har jeg nok alltid kjørt en personlig stil. Den treffer nok mennesker som ønsker å oppnå noe best. Gleden av å motivere folk fra bunnen av mistet jeg nok tidlig, om jeg noen gang har hatt den. 

Hvis det er ønske om det? Så kan jeg kjøre ut noen av de øvelsene vi trener på. Hva vi fokuserer på som er rettet mot de målene i forhold til våre aktiviteter. Legg igjen en kommentar så tar vi det derfra. 

 

Følg gjerne min Facebookside for flere oppdateringer. Trykk på det blå feltet.

 

Min insta og snap er: playinshape

 

 


Jeg har blitt utfordret!!!

Publisert: 07.12.2016 @ 14:06 Kategori: Trening Kommentarer: 0

Det er to personer igjen av Team Show U. Lars Hjalmarsson og undertegnende. Etter noen år med spenstige turer og opplevelser sammen, har vi nå bestemt oss for å kjøre en ukentlig challange. Dette gjør vi fordi vi begge liker utfordringer, det være seg fysisk eller kreativt. Det å få utfordringer eller utfordre seg selv er en viktig brikke for egen utvikling. Jeg er umåtelig glad for å ha en god venn med likt syn på feltet. Jeg vet at Lars er en luring som kommer til å sette både min fysikk, tålmodighet og kreativitet på prøve. Heldigvis er det akkurat dette jeg ønsker å oppnå med dette prosjektet

Forutsetningene for å starte dette prosjektet er gode med tanke på hvilke kvaliteter vi innehar pr i dag.Vi er jevngode på noen felter, mens vi begge har kvaliteter som skranter litt hos den andre part. Det gjør det spennende å se hvem som går av seieren. Ikke minst gleden av å se motparten måtte utføre sin straff påfølgende Onsdag. Straffene vil skje live på Facebook

Vi har kjørt i gang litt pent med beste onearm-handstand-freeze.Kan ikke si at jeg har spesielt mye erfaring fra dette, men husker at jeg prøvde en gang inntil en vegg. Vegg er selvsagt ikke et lovlig hjelpemiddel under denne fotoseansen.  Vi vil måtte poste dette førstkommende Søndag etter at utfordringen er sendt ut. Normalt vil denne bli publisert på Torsdager, da har man en lang weekend på å utføre. 


Fra nyttår så kjører vi også på med rene fysiske utfordringer hvor vi har en mnd å trene oss opp på. Det vil være grunnleggende øvelser som er med på å bygge oss opp som utøvere. Her står det mye stolthet på spill. 

 

Følg gjerne min Facebookside ved å trykke på det blå feltet.

Finnes også på Instagram og Snapchat: playinshape


Flytter til fjellet for å finne tilbake livsgnisten.

Publisert: 01.12.2016 @ 14:43 Kategori: Ekstremsport Kommentarer: 6

Etter en lengre periode hvor jeg har følt at jeg har eksistert mer en jeg har levd, har jeg nå valgt å gjennomføre et drastisk grep for å finne tilbake til egen lykke. Det å bryte med normalen er vel noe jeg har gjort rimelig ofte i livet, men jeg var betraktelig flinkere til det når jeg var yngre. Dessverre så blir man påvirket av dette statusjaget og tanken på at alle andre følger med på om du lykkes eller ikke. 

Jeg har stilt meg spørsmålet til gangs den siste tiden. Hva med meg, hva føler JEG er å lykkes, når oppnår jeg en reell lykkefølelse som får selv øynene til å smile. Er det når det kommer noen kroner inn på bok etter x antall timers arbeid eller er det når jeg presterer noe. Mestring er nok et stikkord som treffer godt. Er jeg ærlig med meg selv så har kanskje de følelsene oppstått oftest de senere årene når jeg har prestert innen aktivitet. Som en pr i olympisk løft, eller at en salto fortsatt sitter lett og ledig tros alder å vekt.

Trygghet er selvsagt en viktig faktor for tilfredshet. Tror de fleste ønsker å oppnå det, men er det virkelig verd det? Hvis man som en kreativt sjel som ønsker opplevelser for å oppnå egen utvikling. Personlig så føler jeg nok at erfaring og opplevelser er viktigere en det å ha muligheten til å se en serie på den råeste flatskjermen.

Ja, hvordan skal man da velge å leve i dagens samfunn?

Jeg har vært heldig som har vokst opp med en familie bygget på kjærlighet og gode venner. Gleden av å se at de har det bra og å se at de nyter gode stunder, er kanskje den største gleden jeg har. Allikevel føler jeg at jeg trenger noe mer for å oppnå følelsen av å være et lykkelig individ. Jeg må finne frem barnet i meg igjen. Hva gjorde meg lykkelig i ungdomsårene? 

På mange områder så føler nok mine nærmeste at jeg har stukket litt av når jeg nå har tatt valget å igjen satse på idrett og aktivitet. Og litt rett har de også faktisk, men det skjer lite om man ikke gjør tiltak. Det å vandre ut i en epoke for egen vinning er selvsagt egoistisk, men er det verre en å sitte hver dag å sakte dø ut. Livet må da virkelig bestå av mer en å kunne navnet på en skuespiller eller å få en gullklokke etter 25 år bak pulten. 

Jeg tok avgjørelsen om å dra fra alt i Tønsberg og satse fulltid på opplevelser og aktivitet. Valget ble Hemsedal i første omgang. Her er det rikelig tilgang på de aktivitetene som gav gnisten i ungdommen. Det var mange alternativer på banen som Brasil, Bali etc.

Skal jeg finne en måte å leve av dette på i en jungel med sulten ungdom. Krever det at jeg virkelig må være kreativ og strukturert. Sistnevnte går neppe i skjønn forening med personligheten. Jeg vet av tidligere erfaring at kreativiteten er høy når jeg er i overskudd. 

Jeg innstilt på at det fort kan gå et år før det i det hele tatt er i nærheten av et resultat, men forhåpentligvis så vil det bli fantastisk. Om ikke annet så får jeg med meg masse erfaringer og opplevelser. Det vil også være en betydelig kostnad ved satsingen. Er det verd å bruke flere hundre tusen på dette? De aller fleste ville nok heller valgt å vært gjeldfri på en bolig.

.

 

Jeg er forberedt på at det vil komme opp og nedturer, den første nedturen kom etter kun noen få dager på brett. Helgens tur til Hovden endte med brukket fot etter en leken opptreden i hytteveggen. Kan jo skje den beste, mitt 16. brudd. Heldigvis så har jeg lang erfaring fra skader, så tipper jeg kan stå med litt tape og smerte allerede til helgen. Så lenge jeg får foten ned i bootsa så ordner det seg. 
Sånn så det ut første dagen. Så tok det litt av med den hevelsen. Nå flyr jeg rundt på stuegulvet her i halvsirkler med kompresjonssokk for å få vekk blodet til i morgen.

 

Kommer til å kjøre i gang litt mer aktivitet her igjen. Ikke alt postes på min private face, men på min FACEBOOKSIDE.

Følg gjerne daglig aktivitet på instagram og snap : playinshape

Don't forget to have fun: Playinshape <3 


hits