playinshape

Av en eller annen grunn så var jeg faktisk litt nervøs for hvordan det ville bli å kite igjen. Litt av usikkerheten var selvsagt begrunnet med at foten kun har fått grodd i 3 uker etter bruddet. 

Jeg valgte å tape så godt jeg kunne for å få det så stabilt som mulig.

Vi kom oss opp på Skiftesjøen "Hardangervidda" og kiten skulle rigges. Det var merkverdig lite vind med kun noen få kiter i luften. Vi rigget opp og ventet pent, en god gammel kjenning dukket opp, Sigve Botnen.

Etter litt lett og ledig prat med kiten på bakken begynte så smått luften å røre på seg :)

Gud som jeg har savnet disse omgivelsene.

Bare det å gjøre noen små svev og ligge på skjær gav så utrolig følelse i kroppen. Hvorfor har jeg egentlig stoppet med dette?

Gleder meg til neste kitedag :) Dette blir det mye av i vinter.